Spilleavhengighet i Norge: Fokus på betting

Det er flere faktorer som bidrar til spilleavhengighet i Norge:

1. Psykologiske faktorer: Spilling er ofte et middel til å unnslippe stress, depresjon eller personlige problemer. Kognitive forvrengninger, som illusjonen av kontroll og gamblerens feilslutning, bidrar til spilleavhengighet.
2. Sosiale og miljømessige faktorer: Påvirkning fra jevnaldrende og aggressiv reklame fra spillselskaper kan normalisere og oppmuntre til spilleaktiviteter.
3. Biologiske faktorer: Genetiske predisposisjoner og nevrobiologiske mekanismer, der spilling utløser hjernens belønningssystem, spiller en viktig rolle.
4. Økonomiske faktorer: Økonomisk ustabilitet kan føre til at folk ser på spill som en rask løsning på problemene sine, noe som resulterer i en syklus av pengespill og gjeld.

1. Spilleavhengighet manifesterer seg gjennom ulike symptomer og atferdsmønstre. Spilleavhengige er ofte opptatt av pengespill, og tenker hele tiden på spill, planlegger neste innsats eller finner måter å skaffe penger til å spille for. De kan ofte gjenoppleve tidligere spilleopplevelser, spesielt minner om store gevinster, noe som forsterker lysten til å spille.
2. Over tid kan spilleavhengige ha behov for å satse mer penger for å oppnå samme grad av spenning eller tilfredsstillelse, noe som fører til høyere innsatser og hyppigere spilløkter. Et kjennetegn på spilleavhengighet er trangen til å «jage» tap, ved å satse stadig større beløp for å vinne tilbake penger som er tapt i tidligere spill. Dette fører ofte til at man gjør mer risikofylte innsatser og utviser en mer desperat spilleatferd.

Spilleavhengige lyver vanligvis til familiemedlemmer, venner og kolleger om omfanget av spillingen eller økonomiske tap, og blir stadig mer hemmelighetsfulle og tilbaketrukne for å skjule avhengigheten sin. Økonomiske problemer er vanlig, og mange pådrar seg betydelig gjeld, bruker sparepenger, lån eller tyr til ulovlige midler for å finansiere spillingen. De kan forsømme regninger og viktige utgifter fordi pengene går til spilleaktiviteter.

Spilleavhengighet kan føre til dårlige arbeidsprestasjoner, fravær og til og med tap av jobb, samt forsømmelse av familieansvar, noe som kan føre til anstrengte forhold og konflikter i hjemmet. Følelsesmessig er det vanlig med ekstreme humørsvingninger, inkludert eufori etter gevinster og alvorlig depresjon eller irritabilitet etter tap. Kronisk angst og depresjon følger ofte med spilleavhengighet, noe som forverrer de psykiske problemene.

Norge har iverksatt flere tiltak for å bekjempe spilleavhengighet, med fokus på forebygging, behandling og regulering. Myndighetene opprettholder et strengt monopol på de fleste former for pengespillgjennom Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, med mål om å minimere risikoen ved å kontrollere tilgjengeligheten og markedsføringen av spilltjenester. Strenge reguleringer begrenser reklamen for pengespillprodukter for å redusere eksponering og appell, spesielt til sårbare grupper.

Opplysningskampanjer informerer publikum om risikoen for spilleavhengighet og fremmer ansvarlig spillpraksis. Norsk Tippings kampanje «Stopp mens du fortsatt har det gøy» oppfordrer til ansvarlig spilling. Programmer for selvutestenging, som «Spillpause», gjør det mulig for enkeltpersoner å frivillig utestenge seg selv fra pengespillaktiviteter i en bestemt periode. I 2022 hadde over 30 000 nordmenn registrert seg for selvutestenging.

Støtte- og behandlingstjenester inkluderer hjelpelinjer og rådgivning, som for eksempel Hjelpelinjen for spilleavhengige, som i 2022 rapporterte om over 5000 samtaler relatert til spilleproblemer. Spesialiserte behandlingsprogrammer tilbyr terapi og støtte, ofte med kognitiv atferdsterapi (CBT), som har vist seg å være effektivt i behandlingen av spilleavhengighet. I 2021 var omtrent 1 200 personer innskrevet i behandlingsprogrammer for spilleavhengighet hvert år.

Kontinuerlig overvåking av pengespillaktiviteter og -trender bidrar til å identifisere nye problemer og informere om politiske beslutninger. Lotteritilsynet publiserer jevnlig rapporter om spilleatferd og -trender. Myndighetene bevilger også midler til forskning på spilleavhengighet for å øke forståelsen og utvikle mer effektive tiltak. Norges forskningsråd har for eksempel finansiert flere prosjekter som undersøker konsekvenser og behandling av spilleavhengighet.

Selv om Norge har gjort betydelige fremskritt i kampen mot spilleavhengighet, gjenstår det fortsatt utfordringer. Den dynamiske spillbransjen, særlig med fremveksten av nettbaserte plattformer, krever kontinuerlig tilpasning av retningslinjer og strategier. Mange norske spillere benytter seg av nettbaserte spillsider som drives av internasjonale selskaper, og som er utenfor rekkevidden til norske reguleringer. Samarbeid med internasjonale reguleringsmyndigheter og strengere kontroll av finansielle transaksjoner knyttet til pengespill kan bidra til å redusere dette problemet.

Bruk av teknologi, som kunstig intelligens og dataanalyse, kan gjøre det lettere å identifisere problematisk spilleatferd og tilpasse tiltak. For å håndtere spilleavhengighet kreves det en helhetlig tilnærming som integrerer psykiske helsetjenester, økonomisk rådgivning og sosial støtte for å ta tak i problemets mangefasetterte natur. Utvikling av målrettede programmer for ungdom, som er spesielt sårbare for spilleavhengighet, kan bidra til å forebygge spilleavhengighet. Skoler og lokale organisasjoner kan spille en avgjørende rolle i dette arbeidet.

Det er viktig å fortsette å investere i forskning for å holde tritt med utviklingen på pengespillområdet og utvikle evidensbaserte tiltak. Ved å kombinere regulering, forebygging, behandling og forskning kan Norge fortsette å redusere konsekvensene av spilleavhengighet og fremme en sunnere og mer ansvarlig spilleatferd.